Etter Krigen

Etterkrigstiden

Til USA

I frigjøringsdagene i 1945 var Gunnar sjef for den kongelige eskorten, både under kronprins Olavs hjemkomst 13. mai og da kong Haakon vendte tilbake 7. juni. For sin innsats under krigen ble han tildelt Krigskorset med tre Sverd og står dermed som Norges høyest dekorerte borger.

Livvakt for kronprinsfamilien 1945

I tillegg til den amerikanske «Medal of Freedom with Silver Palm», fikk han også den britiske Distinguished Service Order (D.S.O.) Høsten 1945 reiste han til USA. Her arbeidet han ved Statens innkjøpskontor i New York før han i 1946 tok eksamen ved Harvard Business School. I 1947 var han salgssekretær i Esso Standard Oil, først i Panama og så i New York. Etter en periode i Norge i 1948 reiste han tilbake til USA for så å komme hjem for godt høsten 1949. Året etter ble han tilsatt i Saugbrugsforeningen i Halden som personalsjef, fra 1954 salgssjef og fra 1958 salgsdirektør. I 1954 startet han sammen med blant andre Erling Lorentzen helikopterfirmaet Scancopter og senere Helikopter Service.

Kongehuset
I 1953 giftet han seg med Anne-Karin Jarlsby, og de fikk tre barn. Samme år var han forlover i bryllupet til prinsesse Ragn­hild og Erling Lorentzen, noe som forsterket et allerede nært forhold til kongehuset. I 1968 søkte Gunnar nye utfordringer, og familien flyttet til Oslo. Der ble han direktør for Oljedivisjonen i Aker Mekaniske Verksted. Etter to år sluttet han og startet eget konsulentfirma. Fra 1971 til 1974 var han konsulent for Phillips Petroleum og fra 1979 til 1985 for Getty Oil Company Norway, de siste årene som General Manager for Norge. Etter nådd pensjonsalder fortsatte han sin konsulent- og lobbyvirksomhet innenfor diverse sektorer i næringslivet og for saker vedrørende krigsveteraner og Forsvaret. Samtidig var han alltid sine venners venn, og ikke noe oppdrag var for lite eller for stort når det gjaldt å gi en hjelpende hånd.

Per Ungs staue av Gunnar på Karl Johan

Veteranvennen
Han arbeidet i særlig grad for å bedre vilkårene for krigsinvalide og var en av drivkreft­ene bak Tilleggsloven i 1968. Den sikret tusener en god krigspensjon, og Gunnar satt i flere tiår i Det Rådgivende Utvalg for krigspensjonering. Allerede under USA-oppholdet etter krigen holdt Gunnar sitt første foredrag om erfaringer fra krigen. Det skulle etter hvert bli over tusen etter­som han vel hjemme i Norge gjorde dette til et varemerke, gjerne i regi av Forsvarsforeningen. I 1960 ga han ut sin bok «Rapport fra Nr. 24», som i flere år var en bestselger. Den kom etter hvert på sju språk, deriblant på hebraisk. I 1994 ble dokumentarfilmen med samme navn vist på NRK.

Foredrag og æresbevisninger
På grunn av sin utstrakte foredragsvirksomhet også i USA om motstandskampen, ble Sønsteby i oktober 2001 tildelt American-Scandinavian Cultural Award under et arrange­ment i New York. Likeledes ble han for sitt virke for Forsvaret i 2004 tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren.

Gunnar fanget interesse overalt

I de siste årene av sitt liv fort­satte Gunnar sin virksomhet i inn- og utland for å fortelle om Norges kamp for frihet og demokrati og om sitt eget bidrag i denne kampen. Han var på Svalbard, i Caen, New York, Toronto, London, Stock­holm, Halifax, Berlin, Nord-Norge, på Vest- og Sørlandet og Østlandsområdet. Enten han snakket for over 2000 mennesker i en kinosal i Toronto eller en i gymsal på en videregående skole i Norge, hadde han den samme karismatiske evnen til å holde på oppmerksomheten og fatte seg i akkurat den korthet som gjorde at tilhørerne ville ha mer, mer, alltid mer. Men Gunnar kjente alltid sin besøkelsestid.

Også de siste årene fikk Gunnar en rekke æresbevisninger. 2. november 2004 fikk han Politiets Hederskors. 27. januar 2006 ble han utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. 13. mai 2007 avduket kong Harald Per Ungs statue av Gunnar Sønsteby i Oslo. Samme år ble han kåret til «Årets osloborger» av Aften­postens lesere. 11. januar 2008 feiret han 90-årsdag på Akershus festning sammen med Norges fremste kvinner og menn.18. juni 2008 fikk han som første ikke-amerikaner tildelt de amerikanske spesialstyrkenes høyeste utmerkelse «The Award of the United States Special Operations Com­mand Medal». I store deler av 2008 engasjerte han seg i filminnspillingen og i promoteringen av filmen «Max Manus», og 15. mai 2009 ble han tildelt St. Halvardsmedaljen. I denne perioden engasjerte han seg sterkt for at landets høyeste utmerkelse, Krigskorset med Sverd, igjen skulle kunne til­deles. Og han signerte tusener av bøker, enten de nå var skrevet av ham selv eller av andre.

Den unike kombinasjon av krigsinnsats, foredragsvirksomhet, samfunnsengasje­ment og utadvendte vesen gjorde Gunnar Sønsteby til nærmest en levende legende. Jens Chr. Hauge brukte i sin tid uttrykket «institusjonen Gunnar Sønsteby». Hauge er også mannen bak disse ordene: «Det er vanskelig å vite hvem som er nr. 1 i dette landet, men det er ingen tvil om hvem som er Nr. 24.»

Bygning 1
Forsvarets anerkjennelse av Gunnar Sønsteby manifesterte seg til siste slutt: I desember 2011 ble bygning 1 på toppen av Akershus festning offisielt overrakt ham. Her, i et hus merket «Nr. 24 Gunnar Sønsteby», kan kommende generasjoner bli minnet om hvor Kjakan tilbrakte sine siste arbeidsdager. At dette er en gammel vaktstue, passer utmerket: Gunnar var demokratiets vokter. 20. april signerte forsvarssjef Harald Sunde diplomet som fulgte Forsvaret Hederskors, og dermed ble Sønsteby den aller første som ble hedret med denne dekorasjonen. Tildelingen fant sted under en stille seremoni på sykehjemmet. Han sovnet inn 10. mai 2012. Den siste æresbevisningen kom den 25. mai, da ble Gunnar Sønsteby stedt til hvile fra en fullsatt Oslo Domkirke med kongen til stede.