Innlegg

Det uprovoserte og knusende angrepet på Ukraina har for mange en isnende likhet med overfallet på Norge 9. april 1940. 

Harald Sunde, Styrets leder Sønstebyfondet 28. februar 2022

«Vi skal ikke ta de grunnleggende verdiene vårt demokrati er tuftet på for gitt.» Gunnar Sønsteby

I begge tilfeller ble et demokratisk og militært underlegent land brutalt og hensynsløst utsatt for overveldende fysisk makt av et diktatur. Norge hadde lite å stille opp med i form av mannskap og utstyr mot Hitlers armeer. Ukraina viser det seg, var mer forberedt enn det den russiske aggressoren hadde regnet med. Den tyske planen  i 1940 om å ta Konge og regjering til fange ble avverget i siste liten, og hindret at Quisling fikk noen som helst legitimitet. Kong Haakon ble symbolet for norsk motstand mot nazistene.

  Fremstøtet mot Kyiv sist uke ble slått tilbake i første fase av angrepet, president Zelenskyj valgte å bli i byen og lede motstanden derfra. Han er nå et symbol for både ukrainere, og for de vestlige demokratier på tvers av land og folk. Med tanke på at demokratiet i Ukraina er relativt ferskt, og at det i tiden før overfallet fortsatt hadde utfordringer med politiske motsetninger og korrupsjon, er samholdet og forsvarsviljen i folket imponerende. Det er lett å se at en «ukrainsk quisling» ikke kan lykkes, uansett hvor mye støtte det kommer fra Putins totalitære Russland.  

Forsvarsvilje er hjørnestenen i forsvaret, da og nå!

Norge gav ikke opp landet uten kamp, vi sloss i tre måneder på tross av at de store byene ble tatt, vi sloss over hele landet og vi slo tilbake med overbevisende styrke i nord – ved Narvik. Da det var umulig å fortsette kampen fra norsk jord, fortsatte det frie Norge kampen fra England til krigens slutt. Det var forsvarsviljen i folket som til slutt frigjorde Norge. I Ukraina har den samme forsvarsviljen påført den mektige russiske krigsmaskinen drøye tap, og hindret en lettkjøpt seier for Putin. Det er denne ubendige viljen til å nekte russerne innpass som imponerer. Selv i en fase av kampene der det er lett å tenke at det ukrainske folket ville lagt ned våpnene for å spare seg selv og sine, har de tvert imot fortsatt motstanden.

Friheten er ikke gratis, den må forsvares hver dag, også i Norge!

Hvorfor er det viktig med denne sammenligningen? Jo, fordi de som kjempet mot det nazistiske overfallet i 1940 ville kjent seg igjen i kampen for fred, frihet og demokratiske verdier. Den gang dreide kampen seg om å frigjøre et okkupert og undertrykket Norge. I dag dreier kampen seg om at et fritt land med en demokratisk valgt regjering som i tiden før overfallet sist uke arbeidet for å styrke sitt demokrati og løse mange nedarvede utfordringer skal fortsette å eksistere. 

I dag er det folket i Ukraina som kjemper for sine liv og sin rett til å leve i fred og et åpent demokratisk land. I nær fremtid kan det være andre land som blir satt på prøve av totalitære og ødeleggende krefter. Vi må ikke glemme dem, vi må støtte og gi dem hjelp der vi kan i kampen for demokratiet. Vi må også se på oss selv, og minne hverandre på at friheten og demokratiet vi lever i er verdt å forsvare, hvis ikke kan vi miste alt.

«Så lenge jeg lever skal jeg gjøre mitt til at vi aldri glemmer hva kampen dreide seg om. Vi skal ikke ta de grunnleggende verdiene vårt demokrati er tuftet på for gitt. Vi skal benytte enhver anledning til å minne hverandre på viktigheten av å ivareta et levende og engasjert demokrati.» Gunnar Sønsteby